Å møte seg selv i døra

Eg hadde en interessant opplevelse i dag... Gjekk ud av et prøverom og svingte t venstre. Og så kom d plutselig ei ut fra naborommet og, sånn at me sgo t å kræsja. Eg tenkte i någen få øyeblikk at hu der ligna veldig på meg, før eg innsåg at d eg va i ferd me å kræsja i va et speil. Litt flaut.

Men d va gågen ganske interessante øyeblikk, altså, fekk nesten sånn out of body-experience der eg møtte meg sjøl, om ikkje i døra, så vertfall i speilet... Må sei at ud fra d inntrykket eg fekk av meg, så virka eg veldig forvirra og en smule skvetten. Men d e kanskje ikkje så rart med tanke på at eg holdt på å gå rett på et speil...

Her kom endelig litt bilder...! Har ikkje bilder av folk, siden eg ikkje har fått spurt om d e greit. Men satse på at d e greit for Margunn, som dåkk ser på lang avstand her...

Tanker etter team

Ja, nå e eg tebage fra Fredrikstad. Ver forberedt på at dette kan bli en drøye mail, for eg kom tidlig tebage her t skolen, men han som sga kjøra meg vider t Sandnes komme ikkje før om nogen tima... Uden tilgang på rommet mitt o.l, kan dette bli kjedelig. Pluss at eg har masse tanka, og ingen å dela de me, siden alle e enten hjemma elle på team... Så dette kan bli kos...

Må bare sei at turen va kjempebra! Over all forventning! D har vore en travel periode, har derfor ikkje hatt så mye tid t å innstilla meg. Når me kom fram, va alle veldig nervøse. Va litt som fusste skoledag, bare d at alle kjente kverandre, og me va de kristne tullingane som trengte seg på. Men ganske tidlig bladde eg bare opp i Bibelen min på ei tilfeldig sida, og der stod d (ville hatt kolon, men tastaturet e rart innstilt. Må kopiera de siste tri bokstavane i alfabetet fra internett...) Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren... Sak. 4.6. Dette blei jammen realitet! I tillegg t menneskefrykt, fekk flerre av oss litt marr fysiske sykdomma, som håveverk og vondt i magen, samt søvnmangel. Eg kjennte tebagefall på syksommen min, va t tider nokså slått ud.

Men, alt opplegget jekk over all forventning! D va 80% oppmøde på underholdningskvelden fusste dag, der me fekk senka terskelen ved å bl. a drikka vann gjennom fotballinjefolkå sine sure sokka, og dansa... Folk va heilt med!
Andre dagen hadde me ei litt spesiell fotballturnering. D va heilt rart korr positive folk va t oss, og d blei bare bedre og bedre! Mange hang seg stadig på oss, og d blei nogen klemma når me reiste. Tredje dag hadde me ei uformell korssamling som eg va me og hadde. Tror folk fekk veldig mye. Håbe vertfall at d e et godt tegn at mange satt igjen itte me va ferdige, og endel grein... Hehe, alltid fint når en får folk t å grina...
Siste dag hadde me pynta fint, og d va musikkveld me innslag fra både oss og de. D va fint, og en god måde å få kontakt på. Kos!
Personlig konne eg nok vore marr sosial enn d eg va, men eg blei hemma av en kombinasjon av sykdom og litt mangel på psykisk tilstedeverelse. Ligavel fekk eg komt godt innpå nogen som kanskje eg konne forsrtå bedre enn andre. Dessuten hadde me i teamet forskjellige rolla. Nogen hadde få oppgava, men tog d igjen på danningå av relasjona. Apropos teamet, havna eg me de på skolen som eg har hatt aller minst me å jørr, og som eg egentlig suns va litt skumle... Eg blei ikkje akkurat bestevenn me de på turen, men eg fekk vertfall et marr avslappa forhold t de, og eg fekk fjerna litt fordomma eg evt. hadde mod nogen av de. E d noge eg har lert, e d at bak de ulige fasadene, e me alle ganske lige når d gjelde usikkerhed og sånn. Siste samlingå sko me alle skriva noge positivt om kverndre, og d va kos... D va fint å tenka på at d va skreve av folk som ikkje kjenne meg så godt, for ligavel stod t ting som tydelig va om meg, d va ingen klisjekomplimenter...

Henge folk me ennå...(spørsmålstegn) Hehe... E heilt surrete i håvet. Trøtt, sleden og svolten. Men mest av alt har d vore mange forandringer. Hektiske dager i Fredrikstad, plutselig tebage i Grimstad (rart å ver her uden at eg egentlig sga ver her) og i kveld e eg jemma. Masse nye folk og nye plasser. Heilt forvirra her. Rart at eg bare sga ver hjemma i nogen få dage, der eg har bodd i nitten år. Nå e liksom Grimstad hjemmet mitt. Og kem vett korr eg e neste år (spørsmålstegn) Forandring e bra, men skummelt...

Men nå får d ver marr enn nok!!! Eg vett kje om d her har vore forferdelig kjedelig, eller om dåkk har vore heldige som har fått mange nesten usensurerte tanka fra meg... Jaja...

Ha d fint der dåkk e, alle samen!

Eg leve ennå!

Sjøl om d kanskje ikkje virke sånn på bloggen min... Sga prøva å skriva litt nå, men d evanskelig å komma på ka så e nytt, for d skjer både veldig mye og veldig lide.

I tri dager nå har me jobba me oppgave. Eg har fordypa meg i Rom. 3,21-26, någe som passte ganske godt, siden eg bor på rom 321 ;o) (Humor?) D har vært krevande, men veldig gøy. Eg forstår nå mye så før har vært uklart, iche bare me håve (Har et forsett om å sei håve og ikkje hode, får kjeft av medrogalendindane for å snakka for pent) men og med hjerta.

Ellers sga eg t Østfold neste uga, nærmare bestemt Haugetun folkehøyskole. Der sga en ca ti stk på team for å frelsa skolen... Neida, ikkje at d ikkje hadde vært fint., men me tar d litt rolig nå fusste gongen, satse på å komma litt inn i miljøet og ha d gøy me de. Så sga me der i januar igjen.

"Ok, nå har du vært veldig saklig. Men koss går d egentlig me deg, Mirjam?" spør du kanskje. Då kan eg svara at d går opp og ner. D e t tider veldig tøft å skolla finna sin plass, og særlig kan d ver vanskelig å riva seg laus fra fortidå, som eg e bonden t på godt og vondt. Men sjøl om d avogte e någen humpa i terrenget, tror eg at eg e på vei framøve. Trives ennå kjempegodt me Rebecca, me har d kos me pratestunder, te/kakao, ansiktsmasker o.l. Har og komt litt nærmare innpå folk som før har vært veldig skumle...

Og så en stor nyhet: Eg har endelig blitt ferdig med skjerfet mitt så eg har holdt på å strikka på i over fira år! D va faktisk litt nostalgisk å fella d av, for d e som heile slutten av tenårå mine e vevd inn mellom trådane, og nå begynne en ny epoke. D blei ferdig i går, så eg går me d både inne og ude, for eg må bruga d... E jo litt stolte...

Så en liden oppdatering om vokabularet mitt, i tilfelle Kolbein, min eks-norsklerår sgo roda seg inn her: D stora ordet her for tidå e faktsk FAKTISK. Ja, de e faktisk d...! Helst sga t uttalas marr som fæktisk, så vett du d. Me har ei tavla der sitater komme opp. Mitt gullord, som eg syns va litt typisk meg, e: "Eg forklare bare en enkel ting på en vanskelig måde, ganske enkelt!"

Dåkk får tygga litt på den t eg skrive igjen... Viss d blir lenge t, og du e veldig nyskjerrig på ka så skjer i lvet mitt, kan du alltids sende en mail, ei melding, et brev, ringa, eller någe sånn...
Ha en fin dag, folkens!