Eg leve ennå!

Sjøl om d kanskje ikkje virke sånn på bloggen min... Sga prøva å skriva litt nå, men d evanskelig å komma på ka så e nytt, for d skjer både veldig mye og veldig lide.

I tri dager nå har me jobba me oppgave. Eg har fordypa meg i Rom. 3,21-26, någe som passte ganske godt, siden eg bor på rom 321 ;o) (Humor?) D har vært krevande, men veldig gøy. Eg forstår nå mye så før har vært uklart, iche bare me håve (Har et forsett om å sei håve og ikkje hode, får kjeft av medrogalendindane for å snakka for pent) men og med hjerta.

Ellers sga eg t Østfold neste uga, nærmare bestemt Haugetun folkehøyskole. Der sga en ca ti stk på team for å frelsa skolen... Neida, ikkje at d ikkje hadde vært fint., men me tar d litt rolig nå fusste gongen, satse på å komma litt inn i miljøet og ha d gøy me de. Så sga me der i januar igjen.

"Ok, nå har du vært veldig saklig. Men koss går d egentlig me deg, Mirjam?" spør du kanskje. Då kan eg svara at d går opp og ner. D e t tider veldig tøft å skolla finna sin plass, og særlig kan d ver vanskelig å riva seg laus fra fortidå, som eg e bonden t på godt og vondt. Men sjøl om d avogte e någen humpa i terrenget, tror eg at eg e på vei framøve. Trives ennå kjempegodt me Rebecca, me har d kos me pratestunder, te/kakao, ansiktsmasker o.l. Har og komt litt nærmare innpå folk som før har vært veldig skumle...

Og så en stor nyhet: Eg har endelig blitt ferdig med skjerfet mitt så eg har holdt på å strikka på i over fira år! D va faktisk litt nostalgisk å fella d av, for d e som heile slutten av tenårå mine e vevd inn mellom trådane, og nå begynne en ny epoke. D blei ferdig i går, så eg går me d både inne og ude, for eg må bruga d... E jo litt stolte...

Så en liden oppdatering om vokabularet mitt, i tilfelle Kolbein, min eks-norsklerår sgo roda seg inn her: D stora ordet her for tidå e faktsk FAKTISK. Ja, de e faktisk d...! Helst sga t uttalas marr som fæktisk, så vett du d. Me har ei tavla der sitater komme opp. Mitt gullord, som eg syns va litt typisk meg, e: "Eg forklare bare en enkel ting på en vanskelig måde, ganske enkelt!"

Dåkk får tygga litt på den t eg skrive igjen... Viss d blir lenge t, og du e veldig nyskjerrig på ka så skjer i lvet mitt, kan du alltids sende en mail, ei melding, et brev, ringa, eller någe sånn...
Ha en fin dag, folkens!