Åndelig oppdatering...
Okay, litt om koss d går sånn dypare sett... Vanskelig å forklara, men eg sga prøva.
Eg kjenne at all undervisningå, alle andakta og alt aent kan samenfattas, for min del, i setningen "Keep it simple". Eg har følt at eg iche har bedt liga mye så eg pleie og d har våre annerledes møder enn eg e vant t. Her har me morgenmessa me liturgi, og dessuten salmer i tilleg t klassisk lovsang. Men d e liksom che hæla i taket, ofte bare et piano.
D har vært rart, men så har eg komt fram t d at innholdet e d sama, uansett ka form d komme i. Faktisk kan d ver sånn at når me har d så enkelt, så komme innholdet bedre fram, for alt d overfladiska e skåre vekk. Eg har blitt utrolig møtt av enkle salmer, og den ukentlige nattverden gir meg en sterk følelse av at Jesus faktisk dødde for meg. Dette e heilt rart for meg, sånne ting har aldri betydd så mye for meg. Eg har og brukt mye av bønnetidå t å bare ligga og slappa av i Gud sine arma, uden å sei någe. D e sjelden eg e uden ord... Men d e som Han gir meg ei åpenbaring av seg som iche kan forklaras me ord, eg bare kjenne d inni meg. (Klisjé...?)
Undervisningå e og veldig bra. D går mye i at d kun e Jesus så kan frelsa, og nåden og sånn. For meg e d som å komma tebage t rødene, itte å ha fokusert altfor mye på ting som iche betyr någe som helst. Me får hørra sitater som:
"Det er ikke hvordan du tror, men hvem du tror på, som betyr noe"
"Troen i seg selv gir ikke frelse, bare Han troen rettes mot"
Linjeundervisningå e og bra. For me g så har jobbd mye me meg sjøl på forhånd, blir d iche så nytt og revolusjonerande, men e godt bare d å hørra ennå en person gjenta d, sånn at eg ser at d e mange så føle d sånn. Og eg får sjansen t å jobba me tingå på en aen måde.
Dessuten merke eg at eg begynne å få marr av Gud sin kjærlighet i meg. Eg klare i større grad enn før å legge merke t koss andre mennesker har d, og gi de oppmuntringa. Sjøl om d e enkelte eg merke sette tålmodigheten min veldig på prøve. Eg klør inni meg når folk syde eller enkelte sga ha all oppmerksomheten heile veien. Andre e svake, og kreve mye. D e che lett, men eg kjenne at Gud jørr någe i meg for å få meg t å innse at andre mennesker e liga viktige så meg. (D e hardt...)
Eg har komt godt innpå mange folk, og har fått nære venner. Men nå må eg stikka, for vinneren i husturnering sga kåras! Snakkes!
Eg kjenne at all undervisningå, alle andakta og alt aent kan samenfattas, for min del, i setningen "Keep it simple". Eg har følt at eg iche har bedt liga mye så eg pleie og d har våre annerledes møder enn eg e vant t. Her har me morgenmessa me liturgi, og dessuten salmer i tilleg t klassisk lovsang. Men d e liksom che hæla i taket, ofte bare et piano.
D har vært rart, men så har eg komt fram t d at innholdet e d sama, uansett ka form d komme i. Faktisk kan d ver sånn at når me har d så enkelt, så komme innholdet bedre fram, for alt d overfladiska e skåre vekk. Eg har blitt utrolig møtt av enkle salmer, og den ukentlige nattverden gir meg en sterk følelse av at Jesus faktisk dødde for meg. Dette e heilt rart for meg, sånne ting har aldri betydd så mye for meg. Eg har og brukt mye av bønnetidå t å bare ligga og slappa av i Gud sine arma, uden å sei någe. D e sjelden eg e uden ord... Men d e som Han gir meg ei åpenbaring av seg som iche kan forklaras me ord, eg bare kjenne d inni meg. (Klisjé...?)
Undervisningå e og veldig bra. D går mye i at d kun e Jesus så kan frelsa, og nåden og sånn. For meg e d som å komma tebage t rødene, itte å ha fokusert altfor mye på ting som iche betyr någe som helst. Me får hørra sitater som:
"Det er ikke hvordan du tror, men hvem du tror på, som betyr noe"
"Troen i seg selv gir ikke frelse, bare Han troen rettes mot"
Linjeundervisningå e og bra. For me g så har jobbd mye me meg sjøl på forhånd, blir d iche så nytt og revolusjonerande, men e godt bare d å hørra ennå en person gjenta d, sånn at eg ser at d e mange så føle d sånn. Og eg får sjansen t å jobba me tingå på en aen måde.
Dessuten merke eg at eg begynne å få marr av Gud sin kjærlighet i meg. Eg klare i større grad enn før å legge merke t koss andre mennesker har d, og gi de oppmuntringa. Sjøl om d e enkelte eg merke sette tålmodigheten min veldig på prøve. Eg klør inni meg når folk syde eller enkelte sga ha all oppmerksomheten heile veien. Andre e svake, og kreve mye. D e che lett, men eg kjenne at Gud jørr någe i meg for å få meg t å innse at andre mennesker e liga viktige så meg. (D e hardt...)
Eg har komt godt innpå mange folk, og har fått nære venner. Men nå må eg stikka, for vinneren i husturnering sga kåras! Snakkes!
posted by Mirjam at
12:36 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home