Lutheransk lære

Eg e omgitt av lutheranera, og de fleste av lerårane e presta. Kanche iche så rart at propagandaen deiras har en innvirkning på meg... Neida, d e che sånn at de reklamere, men de står jo for sitt. Og eg sga innrømma at eg både blir marr skeptisk og marr positiv t Statskjerkå si lære. Eg ser nå fordeler og ulemper me begge sider. D som e fint me Lutheransk lære, e at an e veldig opptatt av at alt komme fra Gud, me trenge iche streva sjøl. Tro e en gave som blir gitt oss udenfra. Dette gjenspeiles i både synet på sakrameneter og gudstjenesteordingå. Hold deg fast, far, men eg begynne faktisk å se litt poenget me å ha liturgi. D at en har en fast og uforanderlig ording, vise at Gud e fast og uforanderlig, altså iche avhengig av våre følelsa, dagsformen eller ka sanga me synge. Det hindre og gudstjenestane å spora heilt av, men en passe på at en får me alle viktige momenter. Problemet e at d iche e alle så får me seg d fina innholdet. Kyrie, Gloria og alt d der e veldig fint når du har fått d forklart, men ellers kan d lett bli tomt. Og når en legge seg på et følelsesmessig nøytralt nivå, kan d lett bli tørt. Dessuten e d utrolig lett å stivna i både tradisjona og nåden. Ja, Gud e den så står bag alt, og me kan iche jørr någe uden han, men d betyr che at me sga sitta stille og iche jørr någe. Marr karismatiske menigheter e flinke på d å iche stivna. Dårr e åbent for at Gud kan sleppa t i gudstjenesten, någe så mangle i startskjerkå. Ka viss Gud vile sei någe aent enn d som står oppført som dagens tekst? Synd for han??? D e altså en bra ting at dårr e åbenhet for åndens stemme, så d hette på fint. Men her og e dårr feller. D e lett å legge frelsen i korr åndelige en e, d kan bli et jag itte stadig nye opplevelsa. D blir che bra viss en sga basera kristenlivet på følelsa og prestasjona. Eg meine at me trenge litt av begge synå. I bånnen må d ligga at Gud e Gud. Men han har kalt oss t å leva radikalt, og han ønske et personlig forhold t oss der me lar han få innflytelse i livå våre. Et viktig poeng t slutt e at d e Gud som bruge oss i sitt arbeid, iche me så bruge han i vårt arbeid! T slutt beklage eg viss du syns dette va veldig kjedelig å lesa... Men d e någe så opptar meg om dagene, så så får dåkk bare tåla litt teologiske innlegg framøve.. Snakkes!

Åndelig oppdatering...

Okay, litt om koss d går sånn dypare sett... Vanskelig å forklara, men eg sga prøva.
Eg kjenne at all undervisningå, alle andakta og alt aent kan samenfattas, for min del, i setningen "Keep it simple". Eg har følt at eg iche har bedt liga mye så eg pleie og d har våre annerledes møder enn eg e vant t. Her har me morgenmessa me liturgi, og dessuten salmer i tilleg t klassisk lovsang. Men d e liksom che hæla i taket, ofte bare et piano.

D har vært rart, men så har eg komt fram t d at innholdet e d sama, uansett ka form d komme i. Faktisk kan d ver sånn at når me har d så enkelt, så komme innholdet bedre fram, for alt d overfladiska e skåre vekk. Eg har blitt utrolig møtt av enkle salmer, og den ukentlige nattverden gir meg en sterk følelse av at Jesus faktisk dødde for meg. Dette e heilt rart for meg, sånne ting har aldri betydd så mye for meg. Eg har og brukt mye av bønnetidå t å bare ligga og slappa av i Gud sine arma, uden å sei någe. D e sjelden eg e uden ord... Men d e som Han gir meg ei åpenbaring av seg som iche kan forklaras me ord, eg bare kjenne d inni meg. (Klisjé...?)

Undervisningå e og veldig bra. D går mye i at d kun e Jesus så kan frelsa, og nåden og sånn. For meg e d som å komma tebage t rødene, itte å ha fokusert altfor mye på ting som iche betyr någe som helst. Me får hørra sitater som:
"Det er ikke hvordan du tror, men hvem du tror på, som betyr noe"
"Troen i seg selv gir ikke frelse, bare Han troen rettes mot"

Linjeundervisningå e og bra. For me g så har jobbd mye me meg sjøl på forhånd, blir d iche så nytt og revolusjonerande, men e godt bare d å hørra ennå en person gjenta d, sånn at eg ser at d e mange så føle d sånn. Og eg får sjansen t å jobba me tingå på en aen måde.

Dessuten merke eg at eg begynne å få marr av Gud sin kjærlighet i meg. Eg klare i større grad enn før å legge merke t koss andre mennesker har d, og gi de oppmuntringa. Sjøl om d e enkelte eg merke sette tålmodigheten min veldig på prøve. Eg klør inni meg når folk syde eller enkelte sga ha all oppmerksomheten heile veien. Andre e svake, og kreve mye. D e che lett, men eg kjenne at Gud jørr någe i meg for å få meg t å innse at andre mennesker e liga viktige så meg. (D e hardt...)

Eg har komt godt innpå mange folk, og har fått nære venner. Men nå må eg stikka, for vinneren i husturnering sga kåras! Snakkes!