Hypothyreose

Eg har tenkt på litt forskjellig i d sista. Lese ei veldig bra bog om Gud sin kjærlighet og koss den jørr oss marr kjærlige og mindre sjølsentrerte. Eg merke at eg blir veldig inspirerte, sjøl om d tar tid å få øve i praksis. E dåkk heldige, kan d ver eg skrive någe om d seinare...

Ellers e d tebage t sydingå... Dåkk så kjenne meg har vel hørt meg klaga øve at eg e syge heile veien, men eg tror de færraste egentlig vett någe særlig om ka d går i, og då blir d på en måde bare meiningslaust syding. Eg vett che om syding kan ver meiningsfullt, men eg tenkte at eg konne skriva litt ka d egentlig går i, så kan dåkk kanche forstå marr. D kan ver at dette e en veldig sjølsentrisk ting å skriva om, men kanche d kan bidra t at eg får d ud, så eg iche trenge syda så mye ellers?

Okay... Eg har jo våre veldig mye syg de siste to årå. De fysste månedane va d sånn at eg va dårlige i tri uge, så va litt bedre i et par uge, så dårlige i tri uge igjen, etc... Det sista året har d intesivert seg, sånn at eg e dårlige ca kver dag. Eg håpte i starten at d sgo bli bedre, tenkte i ett år at d sikkert bare va en serie forkjølelsa. Så eg gjekk che t lege elle någe. Men d sista halva året har eg blitt testa for alt mulig, uden at de finne någe. D har våre veldig frustrerande, for eg føle alle ser på meg som en oppmerksomhetssyg hypokoder så bare overdrive. At eg bare e lade og jørr mye udav ingenting. At eg umulig kan ver så syg som eg påstår når eg iche har tatt meg fri fra skolen. Eg ska sei dåkk d: D e så vidt eg har komt meg gjønå mange skoledage.

D e d så e d versta, at folk iche forstår. Og når du iche vett ka d e sjøl, e d vanskelig å veda ka du sga sei t læråra, arbeidsgivera og andre. "Eg tror eg har en eller aen mystisk sykdom, " virke che heilt troverdig. Så då blir d t at du iche gidde sei någe for å iche virka teide.

Men nå tror eg eg har fonne ud ka d e. Og d ironiska e at d e en sykdom så eg fekk diagnostisert for heile sju år siden, og som eg allerde har tatt over 2500 tabletta for - ein kver dag. Eg trodde liksom at når blodprøveverdiane e normale, så e eg friske. Men der tog eg feil. Eg har lest at mange e veldig dårlige fordeom. Men d gidde ingen lege nevna for meg. D eg har e Hypothyreose, eller lågt stoffskifte.

D lar seg umulig jørr å forklara koss d e, men eg kan prøva i korte trekk. (Eg har vel allerede skreve endel...) Dåkk vett den følelsen en får når en har influensa eller feber? Den øre, merkelige følesen? Den har eg ca kver dag. Eg har sove 10 tima kver nått heile ferien, men e ligavel aldri utkvilt. Når eg våkne opp, føles d som kroppen min e av bly, eller lenka fast t sengå. Eg e trøtte store deler av dagen. Og iche bare vanlig trøtte, men en sånn blandling av søvnige, utslitt og svimmel. Matte. Siden d har me hormoner å jørr, så går d udøve kver cella i kroppen. Eg fryse ofte når andre e varme. Og så påvirke d humøret og sånnt og.
D e flerre ting så jørr d verre. Ytre påkjenninga som stress, kulde, bråk og fysisk arbeid. Når eg komme hjem fra jobb, har eg brukt opp dagens dose med krefter. D e greit nok å ver syge avogte, men når d e heile veien, blir du litt leie.

Någen symptomer fra nettsidå t Norsk Thyreoideaforbund:
Trøtt og tiltaksløs
Aldri uthvilt selv om en sover mye
Ukonsentrert
Glemsk
Fryser
Hovne fingrer og ben
Håravfall
Hes og uklar stemme
Vektøkning til tross for dårlig appetitt
Forstoppelse eller treg mage
Søvnforstyrrelser
Hyppige humørsvingninger
Depresjon

T slutt vil eg bare sei at eg egentlig e veldig heldige og har d veldig bra. Dårr e så mange så har d så utrolig mye verre. Folk dør av kreft og andre fæle sykdomma. Dårr e krig mange plasse. Folk sulte. D fins folk i Norge som bor på gadå og tigge for å få penga t stoff og som verfall ingen forstår. Eg e velsigna, og har fått utrolig mye av Gud så eg iche har fortjent.

Men eg håbe dette innleget, som blei uhyre langt, kan gi en slags forklaring på koffår eg har våre sånn eg har våre og alt d der...

Kunsten å selga jordber

Nå når eg jobbe andra året som jordberselger på Lura, tenkte eg at eg konne komma med en liden arbeidsbeskrivelse for alle naive sjeler som tror at jorberselging e en lett og tildels kjedlig jobb der du bare sitte og lese ei bog:

Arbeidsoppgava: Før me åpne må du ver me og setta opp bordå, bera ud kassa me jordber ( ca 10-20 kassa à 6 kg), og setta alt på plass. Ellers må du heila tidå passa på at korgene står fint, at d iche e stygge ber, og at d e nok pappkassa, som du brette sjøl. Kunda lige å tro at de korgene i midten e best, så du må heila tidå fylla igjen hålå. Bordet sga dessuten ver follt, og d har en viss størrelse.
Så må du og ha endel kunnskaper om jorber, ka type de e, koss de best oppbevares, om de e frilands, etc... Kunda e ganske kreative me spørsmålå sine... Berå ska iche ha så mye reggen eller sol på seg, men d komme eg tebage t.

Kundebehandling e en viktig del av jobben. Og kunda komme i alle varianta. Enkelte kan setta tålmodigheten på prøve, andre e bare ondskapsfulle. Men heldigvis har me og endel hyggelige som skrøyde og takke. Eg kan ta for någen eksempler på eksemplarer av arten jordberkunda:
- Den kvalitetsbevisste kunden som kan sine forbrukerrettigheter. Denne gruppå e variert. Me har alt fra de som e fornøyd når de kjøbe de stusste bera og de som gjentar fem-seks gonge at de va skikkelig stygge og at de e vant t bedre (les: skjelle deg ud) t de som true med å gå t søksmål fordi d va små ber i bånnen på ei korg me stor ber. Eg konne nevnt mange andre.
- Den halvperverse småsprø kunden. Denne typen har eg bare ett eksempel på. Men han kom en dag og påstod at han va fra mattilsynet og ville ha meg t å bora alle neglene mine inn i någen ber for å testa de for bakteria. D må nevnas at han iche hadde verken bestemte kler eller legitimasjon. Någen dage ittepå kom an igjen og sa "D sama i dag". Bare synd at eg hadde snakt me søster mi så hadde hatt han (svært sannsynlig den same) innom hos seg på Mega tri gonger der hu b.la sko spotta på et smørbrød. Når eg sa at eg iche gjekk på den i dag, blei an så skoffa at an glømte å få 25 kr igjen. Ka motivet hans for å driva på sånn e, vett che eg, og d vil eg che tenka på heller...
D komme ganske mange kunda, så du får che sotte på rompå så lenge...!

Vær og vind: Som kjent en faktor som variere sterk i Norge. Du må tåla hete, storm og reggen (mye reggen). Viss d styrte ner, fristes du gjerna t å ta på regnbokså fysst, men her e d berå så sga prioriteras! Alt sga i ly for reggenet. Vind kan jørr d veldig kaldt, men iche minst utgjør d en fare for liv og helsa. Parasolla kan nemlig slida seg laus fra tauå de e bonde me, letta og angriba deg ovenfra. E du heldige, knekke de, istedenfor at de knekke deg. (Har erfaring...) Bare synd at de då iche funke, og at nye må chøbas...

Ellers e d egentlig en ganske fin jobb, ganske lig andre jobba. Så får du spisa gratis jordber :o)
Så viss du e interessert, kan eg snakka me sjefen for deg...

Her e en nydelig paint-tegning som illustrere forskjellen på typane.
Merk: Korona e che nødvendigvis mindre, d e bare che så lett å beregna i paint ;o)

Bedre seint enn aldri...?

Jaja, då har eg og fått meg blogg. D skjedde veldig brått, for meg sjøl vertfall. Eg satt i dag og kikte litt på bloggane t kjendtfolk, og følte meg i gronnen litt udenfor blant alle disse bloggerane. Har liksom tenkt på å bli ein sjøl et par år nå, men så har eg va så interssant at någen sgo gidda å lesa mine tanka.

Så har eg faktisk hatt litt prestasjonsangst og... Hørres gjerna sprøtt ud om någe så enkelt som en blogg, men perfeksjonist som eg e, har eg følt at viss eg fusst sgo ha en blogg, måtte an ver bra, og eg orka iche å holde på å skriva ner alt eg tenkte på. Og eg tenke mye... I gronnen har eg lenge føt (b)logg for meg sjøl og Gud lenge, men egentlig e d mange ting så konne våre løye å spre t andre. Men jo lenger eg nølte, jo marr følte eg at eg iche konne få meg blogg nå, for d va jo så mange fine og velformulerte tanka som eg hadde tenkt før som iche ville komma med. (Neida, eg e che galen...) Eg e en litt sånn enten/eller-type, så enten sgo eg iche ha blogg, eller sgo d ver ein så sgo representera alle aspekter med meg og alt eg står for.

Men i dag sprakk d altså. Og d blir che någen flott og velformulert blogg. Eg må sei d jørr litt vondt... D plage meg alt eg konnne skreve bare i går eller forrigår... Men kanche d e på tide å gi perfeksjonisten i meg sparken, i d minsta be an om å ta seg en liden ferie? Så får eg se ka d blir av denne bloggen, men fusst og fremst blir d nok et redskap t å fortella folk hjemma koss d går i Grimstad som eg komme t om nøyaktig syv uger!!! Litt skummelt, egentlig. Men eg tror at d e noge Gud vil eg sga, og eg glede meg t et år med Vekst, Utvkling og forhåpentligvis gode nye venner!!!