La Quetsche Croquante

2008-09-05T08:53:00.000-07:00

Forlova !!!

2007-12-07T10:20:00.000-08:00

Tenkte eg sko annonsera at eg e blitt forlova, sjøl om ryktet sikkert har nådd alle som lese denne bloggen... Men her får dåkk vertfall et bilde av gutten min, Ivar:) Han e tesyneldande ikkje nevnt på denne bloggen før. Men viss du lese posten om at d snart e vår, e d han som e den mystiske personen som besøkte meg på BiG og som eg besøkte i påsken. Sånn kan d gå ;)

Itte drøye to uge har eg ennå kje heilt fatta d, sjøl om ringen liksom hørre t der på høyrehåndå. Men d e kje marr enn halvaent år siden eg va veldig singel... Og så e d vanskelig å se for seg någe som ska vara heila livet når eg bare e tjue år og vant t at ting har begrensa varighed. En bor ett år her og ett år der. Går någen år på ungdomsskolen, någen år på vgs. Får någen venner her og någen venner der, og prøve å treffa de iblant. Men dette e kver dag. For resten av livet. (Forhåbentligvis)

D e ei stor forandring. Og ei ganske skummel ei. Men me e jo to om å få d t å gå:)

2007-11-28T13:23:00.000-08:00

du ser alt jeg ikke er, men vil være
du ser alt det som jeg gjør, men ikke vil
kjære Gud, jeg ser det mer og mer
jeg strekker bare ikke til

så jeg klamrer meg til nåden
og jeg søker dine øyne
takk, Jesus for din kjærlighet
og for at du møter mine

jeg vil så gjerne gjøre alt helt rett
for å vise at jeg elsker deg
kjære Gud, jeg ser det mer og mer
min stige rekker ikke opp

Tekst: Rudi Myntevik

Nytt innlegg!!!

2007-10-28T02:56:00.000-07:00

D e øve et halvt år siden sist eg skreiv någe her. Egentlig hadde eg tenkt å la bloggen min få lida en sakte død, men med litt påtrykk fra fangruppå mi, e eg tebage! Det viste seg nemlig at det mod formodning fins folk som lese bloggen min! Men nå kan de angra... For d blir nok et seriøst innlegg med negativ undertone ;)

Eg klarte å legga fra meg mobilen i bilen t någen eg hadde låge øve hos her en dag. Og d va skummelt korr avskåren fra verden eg følte meg den lille timen mens eg lånte tri mobila for å få tag i nr og få ringt han som hadde kjørt meg. Eg har tenkt endel på d i d sista, på de negative sidene ved globalisering og tekniske framskritt.

For koss klarte me oss egentlig før me fekk mobila? Sannheden e at eg merka kje någe behov for någe marr. Og før internett? Og TV? Me som leve nå, har d utrolig greit. Alt e lagt t rette for at me kan bruga minst mulig tid på kjedelige ting som å laga mad. Me har t og med vannkogera, sånn at me kan laga te på ett minutt. De fira minuttene me spare, kan me bruga på noge aent. Alt blir lagt t rette sånn at ting ska gå effektivt og gje oss marr tid t overs. Og hindringa i forhold t avstand, e så å sei øvevonne. Me trenge kje gå på biblioteket for å finna informasjon. Sama ka eg lure på, kan eg når som helst gå på internett, og vips, så har eg alt eg vil veda og marr t. Vil eg ha en cd, trenge eg kje leida i alle butikka t eg finne ein som har an inne. Nei, eg kan lasta ner akkurat den sangen eg vil ha!

Viss du ville ha tag i en venn før, måtte både du og vennen din ver hjemma med fasttelefonen. Eller du måtte senda brev i posten. Nå e me tilgjengelige døgnet rondt. Ka tid som helst kan me senda ei tekstmelding eller en mail. Og så e d ikkje minst facebook då (som eg ikkje har). D e kjempefint at d e blitt lettare å nå kverandre og sånn, men har d någen negative sider? Eg e kjempekritisk, ikkje uventa.

Eg huske den tidå då en leverte en film med bilder fra ferien t framkalling og gleda seg i flerre dager t å se koss de blei. Nå ser me de jo på skjermen med ein gong. Alt e blitt så utrolig lettvint nå. D e nesten ingen begrensninga og ramer lenger, me har alle muligheder heile veien. Me kan gå inn på internett og bestilla en tur t India på dagen, uden å gå ud av huset. Med fly kan me raskt bevega oss fra en plass t en aen, og ha flerre liv flerre plasse. Me kan hørra på akkurat den musikken me vil, lesa de bøgene me vil, se de filmane me vil, og snakka med de folkå me vil. Uavhengig av korr me e.

På den måden meine eg d skabes press og stress. Fordi me i teorien kan jørr alt, så får me en følelse av at me faktisk burde jørr alt. Me kan se på facebook og blogga og følga med på andre sina liv, og korr mange "venner" de har. Av og t kan me får en følelse av at alle andre kjenne kverandre. Og d e så sinnsykt lett å samenligna seg med andre, og føla at en burde ver som de. For me har jo mulighedene. Så kan d se ud som om vennene våre har god kontakt med kverandre. Men koffår sende ingen melding t meg? Eg e jo tilgjengelige? Og eg sjøl kjenne veldig på en følelse av at d sitte en masse folk rondt i landet og e skoffa øve meg. Koffår har du kje sendt melding t meg på ei uga, Mirjam? D e jo så lett! Du kan jørr d når som helst!

Når eg har d gøy, føle eg at eg burde gjort någe nyttig. Når eg jobbe, føle eg at eg burde slappa av. D e så mange ting eg KONNE gjort, så mange venner eg KONNE kontakta. Men nettopp fordi ting e så enkelt, blir d så vanskelig. Fordi eg har så mange muligheder. Alt ligge åbent, uden begrensinga. Ka vil eg bli, korr vil eg bo, kem vil eg ver med, ka ska eg jørr. D e så mange valg å ta, og så mange å skoffa. Eg føle eg burde gjort alt, våre alt. Samtidig. For i teorien har eg jo muligheden t d. Når eg jørr någe, blir d ligavel aldri godt nok. Eg blir aldri god nok. Spennande nok. For d e jo så mange ting eg konne gjort som eg ikkje gjorde.

D e ufattelig mye eg konne skreve om dette temaet, for d e så altomfattande. Men eg vil t slutt prøva å få inn ei oppfordring t dåkk som lese dette. Innse at sjøl om verden og samfunnet ikkje e særlig begrensa, så e du som menneske begrensa! Eg leste et sitat en gong som eg syns e bra: "Gud skapte tidå for at alt ikkje sko skje på ein gong". Prøv å ver fornøyd med å ver den du e, med d livet du leve, og der du e! Prøv å ver t stede i øyeblikket og på den plassen du e! Du kan ikkje ver någen andre, og d trenge du kje heller! Gud skapte deg fordi han ville ha deg! Og han vett at du e begrensa. Han forvente kje alt av deg, sjøl om eg må innrømma at eg sjøl føle d sånn ofte. Du e ikkje kjedelige eller uinteressant sjøl om du ikkje følge med på alt d sista nya. Om du føle du leve anonymt og kjedelig, så e d ein som alltid ser deg. Les Salme 139.

Med dette, e eg tebage igjen med et brak. Tilgjengelige ;) Sjøl om eg ska prøva å ver t stede i mitt eget liv, kan d ver d komme flerre innlegg fra meg... Kanskje om livet mitt i Molde? Og ska prøva å la d gå mindre enn et halvt år ;)

Ciao...

Nå e d snart vår...!?!!?

2007-03-09T06:58:00.000-08:00

Ja, då va d mars, og kanskje på tide med en liden oppdatering? For min del, har d nesten gått i ett siden jul. D har skjedd masse, og eg har tenkt masse både på fortid og framtid og nåtid. Eg føle eg har så utrolig mange balla i loftå på ein gong; alt opplegget eg må henga med på, fortidå som eg bruge mye energi på å bearbeida, og framtidå som sga bestemmas (vertfall neste år). Grovt sett, her e någe av d som har skjedd i år:

Eg va hjemma ei helg i dåpen t Mathias (og va fadder :))

Helgå ittepå va d Impuls

Dagen itte me kom tebage fra Impuls reiste me rett på teamtur. Eg kjørte faktisk t Fredrikstad, der me va på same skolen som sist. D va veldig fint, på mange måda. Eg merka at eg tross alt hadde komt meg litt framøve i utviklingå siden sist, og va mye marr avslappa rondt de andre i teamet. Og d va flerre folk blant elevane eg blei venn med, og folk som betrodde personlige ting t meg. Og gjorde eg någe nytt.... Eg sgo nemlig ha et morgenord, og gjekk opp der uden å ha planlagt n¨ge, og snakte bare ærlig fra hjerta om mitt liv og Gud sin kjærlighet. Uden fine formuleringer og sånn. Og eg fekk faktisk applaus! Ikkje at d sga bety någe, men eg håbe d e et tegn på at folk blei troffe, for elevane på den skolen, va kje de eg hadde venta sko klappa øve någe sånnt.

Så, dagen itte eg kom tebage fra teamturen, fekk eg besøg :D (...) Gjorde mye forskjellig i løpet av den ugå, men kan trekka fram at eg gjekk på skøyter for fusste gong på maaange år (og fekk et blått kne...)

Ei uga itte dette, kom d masse folk her på BiG-weekend som me arrangerte for folk som lure på å begynna neste år.

Så kom den store snøstormen.... D va ganske så spesielt, me va i praksis innesperra på skolen. Men kom oss avgårde på vinterferie ittekvert, om enn någe seinare eller på andre måda enn planlagt. Så va eg hjemma någen dager, og på hyttetur. D va veldig koselig, begge deler :)

Dagen itte eg kom tebage t skolen, va d rett t Lia gård ved Koppang i Hedmark, der VU sko på retreat. D va en opplevelse som eg konne fortalt masse om, men d får bli litt generelt her.
Sjølve plassen låg øde t, men d va bare godt. Stillheten og roen låg der og venta på oss. Dårr va någen koselige gamle bygninga, og sjølve hovedbygget, va forma litte klostermodellen, med en slags hage i midten. D va masse store vinduer og materialer som stein, kvid mur og farga glass. Me fekk kvert vårt rom, som alle hadde navn itte en blomst. Eg bodde på Hestehov, någe som va topp, siden d snart e vår :D På badet va d ei flis på veggen som hadde blomsten vår som motiv. Generelt va plassen og bygget kjempefint, og perfekt for retreat.
Opplegget va sånn at d va heilt stille fra ca ti på kvelden t itte frokost, pluss någen tima på dagen. Me fulgte et jevn rytme med tidebønner, dvs morgengudstjeneste med nattverd, veksellesing av salmer fra Bibelen, Jesusmeditasjon, middagsbønn, stille andakt og aftenbønn. Ellers va d litt fritid innimellom.
Jesusmeditasjon va sånn at me fekk to tima på oss t å lesa en Bibeltekst flerre gonge, setta oss inn i an, og verkelig la an synka inn. Seinare på dagen hadde me lyttegruppa, der me delte på tanka me hadde fått av teksten.
Stille andakt fungerte sånn at me satt inne i kapellet og bare va stille. I ein time. Me va frie t å gå når me ville, men d va mange som satt store deler av tidå.
Alle måltidene va stille, dvs at d va baggronnsmusikk.
Sga eg sei litt om koss eg syns d va, må eg sei at eg syns stillheten va kjempefin! Eg skrudde mobilen av med ein gong eg kom, og eg blei overraska øve modstanden eg følte på. Då innsåg eg korr mye eg tenke på andre når eg jørr ting. "Dette må eg fortella t hu, og d må eg huska å nevna for han" og sånn. Derfor va d så utrolig godt å få meg sjøl t å tenka at dette handla om meg og Gud. D va ingen forventninga og ikkje någe press. Me hadde fått en brosjyre før me reiste, der d stod at me sgo legga kverdagen igjen når me reiste, og så tenkte eg at min kverdag nå består i å tenka veldig mye. Eg tror nok at d for mange e någe av d som e godt me retreat, å få stillheten t å sortera tanka og kjenna på følelsa. Men for min del, jørr eg marr en nok av d i kverdagen, så eg ba Gud om hjelp t å får en pause fra alt d. Og d funka! D va kje sånn at eg ikkje tenkte, men eg analyserte ikkje så nøye. Og d va bare så fint at eg onna stillheten bare konne sitta der med Gud, uden at eg verken trengte å sei någe t an, eller hørra någe konkret fra an. Men at eg konne bare sitta der med Gud, kjenna at eg pusta og hørra hjerta banka. Og d e så mange detalja en legge merka t når en e stille, som korr mye leddå t folk egentlig knekke når de bevege seg... Og maden smage mye bedre når du ikkje har så mye aent å fokusera på!!!
Eg gjekk og litt tur, bl.a va me i "pannekagehyttå" og jekk forbi "kjærlighetstreet". Og så fekk eg meg en ny venn :D D va en katt, en svær hannkatt som eg av en eller aen gronn kalte Tom. D va så kult, for eg bare traff an når eg gjekk tur, og så blei an med meg! Me fulgte et kaninspor samen, og Tom fant kaninen, som forøvrig ikkje ville lega me oss. Når eg gjekk en plass der snøen va djub, hoppte Tom i sporå mine....
Så alt i alt, va retreat en fin opplevelse som eg vil anbefala alle som har sjansen t d! D e nok någe eg og komme t å reisa på igjen, når eg ittekvert får en travlare kverdag, og trenge påfyll og kvile.

"I stillhet og tillit skal deres styrke være" Jes. 30.15
"Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren" Klag. 3.25-26

D va i går me kom tebage itte retreaten. Om ei uga reise me på skoleturné t Rogaland.... Så folk der hjemma e hjertelig velkomne t enten Nærbø, Vigrestad (eller va d Varhaug?) Ålgård eller Klepp :) Kontakt meg viss du vil veda datoa!

Og så e d ennå marr reising... I påsken sga eg fusst t Trondheim, og så t Molde og Vestnes. Så eg får någen tima på tog og buss ;) Og ganske snart itte d, e d linjeturné...

Dette blei en lang og rimelig overfladisk oppdatering øve livet mitt, men så har eg vertfall fått nevnt ka som skjer. Og så risikere dåkk djubare innlegg om den avanserte innsidå mi seinare......

Gud velsigne dåkk, alle samen.

Den lille jenta - en lignelse

2007-01-22T07:58:00.000-08:00

Eg tenkte å jørr som Jesus, og komma med en lignelse. Når folk spurte han koffår han bare talte i lignelsa, sa han någe om at d ikkje va gitt alle å forstå, og at den som hadde øyrer sko hørra. Eg seie: "Den som har øyer, les!" Eg gir ikkje någen forklaring, for eg syns d forklare seg best sjøl. Men bare for å få folk i gang, viss dåkk står stilt: Den lille jentå symbolisere altså meg...

Ei lidå jenta gjekk aleina på en mørke vei. D va mange andre folk på denne veien, men få la merke t jentå, og ingen sa et ord t na.
Plutselig va d någen røvera som heiv seg øve na. De fekk na ner på bakken, skamslo na og tog alle tingå nas. Heller ikkje nå va d någen som såg den lille jentå; ingen som kom og hjalp na opp. Så den lille jentå gjekk videre. Hu verka itte alle slagå, og d va kaldt uden jakken som røverane hadde tatt fra na. Men hu måtte gå videre.
Så plutselig en dag, skjedde d sama igjen. Røverane heiv seg øve na, sparka na og slo na. De brente na t og med me sigarettsneipane sine, så merkene svidde seg langt inn i huden. Denne gongen va d såvidt jentå klarte å reisa seg igjen. Og hu klarte kje å gå skikkelig, så hu delvis hinka og delvis halta videre. Men videre måtte hu. D va tungt, og d gjorde vondt, og d va kaldt. Ein gong måtte hu stoppa opp et øyeblikk for å trekka pusten, men då fekk hu raskt beskjed om at hu ikkje måtte stå sånn i veien for alle som sgo forbi.
Så hu gjekk og gjekk. Heilt t hu ein dag møtte røverane ennå en gong. Denne gongen stakk de na med kniva, og de stakk na så djupt og så mange gonger at hu blei liggande i en blodpøl. Nå såg endelig folk na, og någen kom bort t na der u låg. Og nå snakte de t na. "Du kan kje bare ligga her og blø," va d en mann som sa. "D e så ukoselig for oss andre å se på. Kan du kje bare reisa deg opp og vaska vekk alt dette sølet ditt?"
Og ei jenta på hennas egen alder kom bort og sa at hu forstod akkurat koss hu hadde d. Her en dag hadde hu kutta seg i fingen på en kniv sjøl og begynt å blø. Men d hadde bare våre for na å ta på et plaster, så gjekk d greit. Alle skada seg jo innimellom. Så hu syntes den lille jentå bare sgo ta på et par plaster og fortsetta videre. En konne jo kje legga seg ner og gi opp for kver lille flenga en fekk!

Eg avslutte historien her, men heldigvis sette eg kje någe endelig punktum. Eg legge t et lide bibelvers, som en slags epilog:

"Jeg lar sårene dine gro og leger de slag du har fått,
sier Herren,
du som ble kalt den forstøtte,
Sion som ingen spurte etter mer."
Jer. 30.17

Innblikk i drivhuset

2007-01-22T07:12:00.000-08:00

Nå e d lenge siden eg har oppdatert, og eg fant ud eg sgo jørr någe me d.. D e ikkje d at d ikkje skjer någe, men veldig mye av d som opptar meg i år, e veldig personlig og sånn. Derfor tittelen... Mange her på Bibelskolen snakke om koss me leve i ei bobla, vekke fra omverden. Eg tenke marr at eg befinne meg i et drivhus, der eg får voksa og udvikla meg t eg e klar for å plantas om ude i verden.... (Går jo på linjå Vekst og Utvikling)

Så d e masse som skjer inni meg for tidå. Veldig kort sagt, e eg i ferd me å smelta isen som har lagt seg rondt hjerta mitt i løpet av livet. Og der e d maaaasse is. Hjerta mitt e kje kaldt, d banke og dunke og leve. Men d e fullt av flenger, og e som sagt omgitt av et tjukt islag som hindre meg i å føla, både negavtive og positive følelsa. Nå e eg altså i gang meg å smelta isen, og det renne ud i form av tårer... Jepp, kalde og kontrollerte Mirjam e i ferd med å bli følsom..! For d mesta sånn heilt privat, men d komme seg ellers og :)

Eg har alltid vært flink pike. Eg har gjort d eg sga, va alltid pliktoppfyllande og alltid ansvarsbevisst. Oppførte meg som forventa, fekk strålande karaktera, skulka kje en time, gjorde kver ei leksa. Va en god og kunnskabsrik kristen. Tok initiativ me folk, prøvde å ver enn venn, og gjorde stadig små ting for å gleda folk. Passte på å bruga nok tid på de enkelte t å bevara vennskabå. Eg har stått på for å jørr alt rett. Ligavel fant eg ikkje d eg lette itte (Still haven't found what I'm looking for..). D holdt ikkje. D e kje nok å føra et perfekt liv, viss d skjer uden følelsa. Ka hjelpe d om eg jørr alt rett, viss eg ikkje sjøl leve? Ka hjelpe d med flotte vennskab viss eg ikkje klare la någen ver glad i meg, viss eg ikkje klare ta imod? Ka nytte har då en klem eller et vennlig ord? Då blir d bare tomme idealer, og et prestasjonskav. Og e en venn verkelig en venn viss d bare e den eine som må ta initiativet heile veien? I mange forhold har eg tatt på meg heile ansvaret, som om d bare va min jobb å opprettholda og pleia relasjonane mine. Som om d bare va min feilr viss ting ikkje va perfekt, eller viss eg mussta kontakten me någen. Men d e faktisk to stk i et forhold, og begge har liga mye ansvar!

Jaja.... eg fekk en klage på at eg ikkje hadde oppdatert bloggen, men nå kan dåkk angra... Nå fekk dåkk bare en forkorta mild version av någe av d eg tenke på for tidå.... (Stakkars de som går her på BiG, om som e rondt meg heile veien?!?)

Dette va litt om isen. Ittepå nå, tror eg at eg sga skriva et lide innlegg om det såra hjerta mitt.... Oh, joy ;)

Å møte seg selv i døra

2006-11-29T11:34:00.000-08:00

Eg hadde en interessant opplevelse i dag... Gjekk ud av et prøverom og svingte t venstre. Og så kom d plutselig ei ut fra naborommet og, sånn at me sgo t å kræsja. Eg tenkte i någen få øyeblikk at hu der ligna veldig på meg, før eg innsåg at d eg va i ferd me å kræsja i va et speil. Litt flaut.

Men d va gågen ganske interessante øyeblikk, altså, fekk nesten sånn out of body-experience der eg møtte meg sjøl, om ikkje i døra, så vertfall i speilet... Må sei at ud fra d inntrykket eg fekk av meg, så virka eg veldig forvirra og en smule skvetten. Men d e kanskje ikkje så rart med tanke på at eg holdt på å gå rett på et speil...

2006-11-12T13:03:00.000-08:00

Her kom endelig litt bilder...! Har ikkje bilder av folk, siden eg ikkje har fått spurt om d e greit. Men satse på at d e greit for Margunn, som dåkk ser på lang avstand her...

Tanker etter team

2006-11-10T06:10:00.000-08:00

Ja, nå e eg tebage fra Fredrikstad. Ver forberedt på at dette kan bli en drøye mail, for eg kom tidlig tebage her t skolen, men han som sga kjøra meg vider t Sandnes komme ikkje før om nogen tima... Uden tilgang på rommet mitt o.l, kan dette bli kjedelig. Pluss at eg har masse tanka, og ingen å dela de me, siden alle e enten hjemma elle på team... Så dette kan bli kos...

Må bare sei at turen va kjempebra! Over all forventning! D har vore en travel periode, har derfor ikkje hatt så mye tid t å innstilla meg. Når me kom fram, va alle veldig nervøse. Va litt som fusste skoledag, bare d at alle kjente kverandre, og me va de kristne tullingane som trengte seg på. Men ganske tidlig bladde eg bare opp i Bibelen min på ei tilfeldig sida, og der stod d (ville hatt kolon, men tastaturet e rart innstilt. Må kopiera de siste tri bokstavane i alfabetet fra internett...) Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren... Sak. 4.6. Dette blei jammen realitet! I tillegg t menneskefrykt, fekk flerre av oss litt marr fysiske sykdomma, som håveverk og vondt i magen, samt søvnmangel. Eg kjennte tebagefall på syksommen min, va t tider nokså slått ud.

Men, alt opplegget jekk over all forventning! D va 80% oppmøde på underholdningskvelden fusste dag, der me fekk senka terskelen ved å bl. a drikka vann gjennom fotballinjefolkå sine sure sokka, og dansa... Folk va heilt med!
Andre dagen hadde me ei litt spesiell fotballturnering. D va heilt rart korr positive folk va t oss, og d blei bare bedre og bedre! Mange hang seg stadig på oss, og d blei nogen klemma når me reiste. Tredje dag hadde me ei uformell korssamling som eg va me og hadde. Tror folk fekk veldig mye. Håbe vertfall at d e et godt tegn at mange satt igjen itte me va ferdige, og endel grein... Hehe, alltid fint når en får folk t å grina...
Siste dag hadde me pynta fint, og d va musikkveld me innslag fra både oss og de. D va fint, og en god måde å få kontakt på. Kos!
Personlig konne eg nok vore marr sosial enn d eg va, men eg blei hemma av en kombinasjon av sykdom og litt mangel på psykisk tilstedeverelse. Ligavel fekk eg komt godt innpå nogen som kanskje eg konne forsrtå bedre enn andre. Dessuten hadde me i teamet forskjellige rolla. Nogen hadde få oppgava, men tog d igjen på danningå av relasjona. Apropos teamet, havna eg me de på skolen som eg har hatt aller minst me å jørr, og som eg egentlig suns va litt skumle... Eg blei ikkje akkurat bestevenn me de på turen, men eg fekk vertfall et marr avslappa forhold t de, og eg fekk fjerna litt fordomma eg evt. hadde mod nogen av de. E d noge eg har lert, e d at bak de ulige fasadene, e me alle ganske lige når d gjelde usikkerhed og sånn. Siste samlingå sko me alle skriva noge positivt om kverndre, og d va kos... D va fint å tenka på at d va skreve av folk som ikkje kjenne meg så godt, for ligavel stod t ting som tydelig va om meg, d va ingen klisjekomplimenter...

Henge folk me ennå...(spørsmålstegn) Hehe... E heilt surrete i håvet. Trøtt, sleden og svolten. Men mest av alt har d vore mange forandringer. Hektiske dager i Fredrikstad, plutselig tebage i Grimstad (rart å ver her uden at eg egentlig sga ver her) og i kveld e eg jemma. Masse nye folk og nye plasser. Heilt forvirra her. Rart at eg bare sga ver hjemma i nogen få dage, der eg har bodd i nitten år. Nå e liksom Grimstad hjemmet mitt. Og kem vett korr eg e neste år (spørsmålstegn) Forandring e bra, men skummelt...

Men nå får d ver marr enn nok!!! Eg vett kje om d her har vore forferdelig kjedelig, eller om dåkk har vore heldige som har fått mange nesten usensurerte tanka fra meg... Jaja...

Ha d fint der dåkk e, alle samen!

Eg leve ennå!

2006-11-01T03:22:00.000-08:00

Sjøl om d kanskje ikkje virke sånn på bloggen min... Sga prøva å skriva litt nå, men d evanskelig å komma på ka så e nytt, for d skjer både veldig mye og veldig lide.

I tri dager nå har me jobba me oppgave. Eg har fordypa meg i Rom. 3,21-26, någe som passte ganske godt, siden eg bor på rom 321 ;o) (Humor?) D har vært krevande, men veldig gøy. Eg forstår nå mye så før har vært uklart, iche bare me håve (Har et forsett om å sei håve og ikkje hode, får kjeft av medrogalendindane for å snakka for pent) men og med hjerta.

Ellers sga eg t Østfold neste uga, nærmare bestemt Haugetun folkehøyskole. Der sga en ca ti stk på team for å frelsa skolen... Neida, ikkje at d ikkje hadde vært fint., men me tar d litt rolig nå fusste gongen, satse på å komma litt inn i miljøet og ha d gøy me de. Så sga me der i januar igjen.

"Ok, nå har du vært veldig saklig. Men koss går d egentlig me deg, Mirjam?" spør du kanskje. Då kan eg svara at d går opp og ner. D e t tider veldig tøft å skolla finna sin plass, og særlig kan d ver vanskelig å riva seg laus fra fortidå, som eg e bonden t på godt og vondt. Men sjøl om d avogte e någen humpa i terrenget, tror eg at eg e på vei framøve. Trives ennå kjempegodt me Rebecca, me har d kos me pratestunder, te/kakao, ansiktsmasker o.l. Har og komt litt nærmare innpå folk som før har vært veldig skumle...

Og så en stor nyhet: Eg har endelig blitt ferdig med skjerfet mitt så eg har holdt på å strikka på i over fira år! D va faktisk litt nostalgisk å fella d av, for d e som heile slutten av tenårå mine e vevd inn mellom trådane, og nå begynne en ny epoke. D blei ferdig i går, så eg går me d både inne og ude, for eg må bruga d... E jo litt stolte...

Så en liden oppdatering om vokabularet mitt, i tilfelle Kolbein, min eks-norsklerår sgo roda seg inn her: D stora ordet her for tidå e faktsk FAKTISK. Ja, de e faktisk d...! Helst sga t uttalas marr som fæktisk, så vett du d. Me har ei tavla der sitater komme opp. Mitt gullord, som eg syns va litt typisk meg, e: "Eg forklare bare en enkel ting på en vanskelig måde, ganske enkelt!"

Dåkk får tygga litt på den t eg skrive igjen... Viss d blir lenge t, og du e veldig nyskjerrig på ka så skjer i lvet mitt, kan du alltids sende en mail, ei melding, et brev, ringa, eller någe sånn...
Ha en fin dag, folkens!

Moster Mirjam

2006-10-10T14:22:00.000-07:00

Eg e nå stolt tante t Mathias!
Han blei født mandag 09.10, itte mye hardt arbeid fra morå. Då va an 53 cm og drøye 4 1/2 kg. Ellers seie vel ett bilde marr enn tusen ord, så her e någen tusen ord om vidunderet...
Eg vett at bildene iche fekk så bra oppsett, men de nekte å lystra, så då gidde me che stressa marr...

Lutheransk lære

2006-09-24T07:00:00.000-07:00

Eg e omgitt av lutheranera, og de fleste av lerårane e presta. Kanche iche så rart at propagandaen deiras har en innvirkning på meg...

Neida, d e che sånn at de reklamere, men de står jo for sitt. Og eg sga innrømma at eg både blir marr skeptisk og marr positiv t Statskjerkå si lære. Eg ser nå fordeler og ulemper me begge sider.

D som e fint me Lutheransk lære, e at an e veldig opptatt av at alt komme fra Gud, me trenge iche streva sjøl. Tro e en gave som blir gitt oss udenfra. Dette gjenspeiles i både synet på sakrameneter og gudstjenesteordingå. Hold deg fast, far, men eg begynne faktisk å se litt poenget me å ha liturgi. D at en har en fast og uforanderlig ording, vise at Gud e fast og uforanderlig, altså iche avhengig av våre følelsa, dagsformen eller ka sanga me synge. Det hindre og gudstjenestane å spora heilt av, men en passe på at en får me alle viktige momenter.

Problemet e at d iche e alle så får me seg d fina innholdet. Kyrie, Gloria og alt d der e veldig fint når du har fått d forklart, men ellers kan d lett bli tomt. Og når en legge seg på et følelsesmessig nøytralt nivå, kan d lett bli tørt. Dessuten e d utrolig lett å stivna i både tradisjona og nåden. Ja, Gud e den så står bag alt, og me kan iche jørr någe uden han, men d betyr che at me sga sitta stille og iche jørr någe.

Marr karismatiske menigheter e flinke på d å iche stivna. Dårr e åbent for at Gud kan sleppa t i gudstjenesten, någe så mangle i startskjerkå. Ka viss Gud vile sei någe aent enn d som står oppført som dagens tekst? Synd for han??? D e altså en bra ting at dårr e åbenhet for åndens stemme, så d hette på fint. Men her og e dårr feller. D e lett å legge frelsen i korr åndelige en e, d kan bli et jag itte stadig nye opplevelsa. D blir che bra viss en sga basera kristenlivet på følelsa og prestasjona.

Eg meine at me trenge litt av begge synå. I bånnen må d ligga at Gud e Gud. Men han har kalt oss t å leva radikalt, og han ønske et personlig forhold t oss der me lar han få innflytelse i livå våre.

Et viktig poeng t slutt e at d e Gud som bruge oss i sitt arbeid, iche me så bruge han i vårt arbeid!

T slutt beklage eg viss du syns dette va veldig kjedelig å lesa... Men d e någe så opptar meg om dagene, så så får dåkk bare tåla litt teologiske innlegg framøve..
Snakkes!

Åndelig oppdatering...

2006-09-15T12:36:00.000-07:00

Okay, litt om koss d går sånn dypare sett... Vanskelig å forklara, men eg sga prøva.
Eg kjenne at all undervisningå, alle andakta og alt aent kan samenfattas, for min del, i setningen "Keep it simple". Eg har følt at eg iche har bedt liga mye så eg pleie og d har våre annerledes møder enn eg e vant t. Her har me morgenmessa me liturgi, og dessuten salmer i tilleg t klassisk lovsang. Men d e liksom che hæla i taket, ofte bare et piano.

D har vært rart, men så har eg komt fram t d at innholdet e d sama, uansett ka form d komme i. Faktisk kan d ver sånn at når me har d så enkelt, så komme innholdet bedre fram, for alt d overfladiska e skåre vekk. Eg har blitt utrolig møtt av enkle salmer, og den ukentlige nattverden gir meg en sterk følelse av at Jesus faktisk dødde for meg. Dette e heilt rart for meg, sånne ting har aldri betydd så mye for meg. Eg har og brukt mye av bønnetidå t å bare ligga og slappa av i Gud sine arma, uden å sei någe. D e sjelden eg e uden ord... Men d e som Han gir meg ei åpenbaring av seg som iche kan forklaras me ord, eg bare kjenne d inni meg. (Klisjé...?)

Undervisningå e og veldig bra. D går mye i at d kun e Jesus så kan frelsa, og nåden og sånn. For meg e d som å komma tebage t rødene, itte å ha fokusert altfor mye på ting som iche betyr någe som helst. Me får hørra sitater som:
"Det er ikke hvordan du tror, men hvem du tror på, som betyr noe"
"Troen i seg selv gir ikke frelse, bare Han troen rettes mot"

Linjeundervisningå e og bra. For me g så har jobbd mye me meg sjøl på forhånd, blir d iche så nytt og revolusjonerande, men e godt bare d å hørra ennå en person gjenta d, sånn at eg ser at d e mange så føle d sånn. Og eg får sjansen t å jobba me tingå på en aen måde.

Dessuten merke eg at eg begynne å få marr av Gud sin kjærlighet i meg. Eg klare i større grad enn før å legge merke t koss andre mennesker har d, og gi de oppmuntringa. Sjøl om d e enkelte eg merke sette tålmodigheten min veldig på prøve. Eg klør inni meg når folk syde eller enkelte sga ha all oppmerksomheten heile veien. Andre e svake, og kreve mye. D e che lett, men eg kjenne at Gud jørr någe i meg for å få meg t å innse at andre mennesker e liga viktige så meg. (D e hardt...)

Eg har komt godt innpå mange folk, og har fått nære venner. Men nå må eg stikka, for vinneren i husturnering sga kåras! Snakkes!

Greetings from Grimstad

2006-08-31T09:06:00.000-07:00

Nå har eg endelig fått satt meg ner me en pc for å skriva litt om koss eg har d. D har skjedd utrolig mye, og eg kan kun få med en liden brøkdel.

De fusste dagene va d ganske rart, mye nytt på ein gong. Rart når mor og far reiste. Men eg fekk utrolig fort kontakt me folk, og lerårane va heilt topp. Voksne folk me både humor og empati! Så tor eg og at eg fekk litt motstand fra djevelen, som jo iche ønske at eg sga ha d bra her. Men eg ba imod d, og nå e alt 100% bra!!!

D kan iche beskrivas. D sosiala e heilt unikt, eg føle meg veldig inkludert. Alle komme øveens me alle, og humoren e bra. Me har samlas flerre gonger, i går inviterte internarat 4 oss på 3-eren og egentlig alle, t fest hos seg. Me sa iche så mye, men du bare merka samholdet. Eg følte at me va en gjeng, og eg hadde che den følesen av å iche hørra t blandt andre som eg ofte har. Någen kan finna på å dra fram en gitar, og så synge me samen, alt fra lovsanga t pop og barnesanga. Ekstra kos va d når me la armane rondt kverandre og sang en sang om vennskab. D kan gå i både spøg og alvor. Løye å tenka på at me alle tror på same Gud!

Eg dele bad me ei jenta så hette Rebecca og e veldig koselig. Her en kveld koste me oss me rett i koppen på rommet hennas. Så e d og en to-tri andre jenter eg har blitt ekstra nær venn med. Hu eina fylle året same dag så meg, men hu e 5 år eldre enn meg. Så hjemma så eg føle meg nå, e d vanskelig å tro at eg bare har vært her i fem dager! Eg komme t å trivas!

Veret har våre nydelig. Har bada og gått tur i d flotta området. Havutsikt fra rommet!!!

Undervisningå virka litt basic i starten, og eg va redd eg bare sgo lera ting eg allerede vett. Någe e nok litt for lett, men eg tror at linjeundervisning kan bli veldig bra for meg. På onsdaga har me messa, då rigge me gymsalen t ei kjerka. D e uvant me prestekjole og liturgi, men d va veldig fint! Me hadde syndsbekjennelse, og me fekk knela og bli bedt for. Ellers har me vannvittig mye ansvar. Vasking nesten kver dag, husvert, internatvert, kjøkkentjeneste, ord for dagen, rigging t messå osv... Men d går på omgang, og d e jo karakterbyggande...

Så får dåkk kanche veda marr ittekvert... Kan ver d komme bilder og, e i ferd me å ta någen...

God bless!

Sånn har eg d...

2006-08-21T05:24:00.000-07:00

This Is My Life, Rated
Life:	6
Mind:	6.2
Body:	6.4
Spirit:	9.2
Friends/Family:	3.8
Love:	0.8
Finance:	6.1
Take the Rate My Life Quiz

Hmmm.... Jaja, nå ser alle d manglande kjærlighetslivet mitt... Viss d e någen der ude så kan tenka seg å fiksa på d, då ta kontakt...! (Nei, eg e che så desperat.) Og det sosiala konne og våre bedre. Iche akkurat uventa någen av de der, altså. Men d stod visst uvanlig bra t me d åndeliga, og d e jo d viktigaste, for då har eg jo någe(n) så kan hjelpa meg å fiksa opp i d andra. D har eg veldig mye håb og tro for!

Nå e d bare 5 dager t eg reise t Grimstad, og eg glede meg faktisk. Eg va på et sinnsykt bra møde me Njål og Mari i går, kjente d ga meg veldig mye påfyll. Dette sga bli gudd, for Gud e god! (Wohoo) Så va eg på skolen i dag og solgte bøge. Satte meg ve siå av ei eg visste litt kem va, så viste d seg at hu sgo på same linjå og skole så meg! D e så kult når Gud jørr sånne små ting for å muntra deg opp og visa deg at du e på rett vei.

Håbe alle får d bra der dåkk sga eller e denn høsten her. God bless :)

Hypothyreose

2006-07-18T11:26:00.000-07:00

Eg har tenkt på litt forskjellig i d sista. Lese ei veldig bra bog om Gud sin kjærlighet og koss den jørr oss marr kjærlige og mindre sjølsentrerte. Eg merke at eg blir veldig inspirerte, sjøl om d tar tid å få øve i praksis. E dåkk heldige, kan d ver eg skrive någe om d seinare...

Ellers e d tebage t sydingå... Dåkk så kjenne meg har vel hørt meg klaga øve at eg e syge heile veien, men eg tror de færraste egentlig vett någe særlig om ka d går i, og då blir d på en måde bare meiningslaust syding. Eg vett che om syding kan ver meiningsfullt, men eg tenkte at eg konne skriva litt ka d egentlig går i, så kan dåkk kanche forstå marr. D kan ver at dette e en veldig sjølsentrisk ting å skriva om, men kanche d kan bidra t at eg får d ud, så eg iche trenge syda så mye ellers?

Okay... Eg har jo våre veldig mye syg de siste to årå. De fysste månedane va d sånn at eg va dårlige i tri uge, så va litt bedre i et par uge, så dårlige i tri uge igjen, etc... Det sista året har d intesivert seg, sånn at eg e dårlige ca kver dag. Eg håpte i starten at d sgo bli bedre, tenkte i ett år at d sikkert bare va en serie forkjølelsa. Så eg gjekk che t lege elle någe. Men d sista halva året har eg blitt testa for alt mulig, uden at de finne någe. D har våre veldig frustrerande, for eg føle alle ser på meg som en oppmerksomhetssyg hypokoder så bare overdrive. At eg bare e lade og jørr mye udav ingenting. At eg umulig kan ver så syg som eg påstår når eg iche har tatt meg fri fra skolen. Eg ska sei dåkk d: D e så vidt eg har komt meg gjønå mange skoledage.

D e d så e d versta, at folk iche forstår. Og når du iche vett ka d e sjøl, e d vanskelig å veda ka du sga sei t læråra, arbeidsgivera og andre. "Eg tror eg har en eller aen mystisk sykdom, " virke che heilt troverdig. Så då blir d t at du iche gidde sei någe for å iche virka teide.

Men nå tror eg eg har fonne ud ka d e. Og d ironiska e at d e en sykdom så eg fekk diagnostisert for heile sju år siden, og som eg allerde har tatt over 2500 tabletta for - ein kver dag. Eg trodde liksom at når blodprøveverdiane e normale, så e eg friske. Men der tog eg feil. Eg har lest at mange e veldig dårlige fordeom. Men d gidde ingen lege nevna for meg. D eg har e Hypothyreose, eller lågt stoffskifte.

D lar seg umulig jørr å forklara koss d e, men eg kan prøva i korte trekk. (Eg har vel allerede skreve endel...) Dåkk vett den følelsen en får når en har influensa eller feber? Den øre, merkelige følesen? Den har eg ca kver dag. Eg har sove 10 tima kver nått heile ferien, men e ligavel aldri utkvilt. Når eg våkne opp, føles d som kroppen min e av bly, eller lenka fast t sengå. Eg e trøtte store deler av dagen. Og iche bare vanlig trøtte, men en sånn blandling av søvnige, utslitt og svimmel. Matte. Siden d har me hormoner å jørr, så går d udøve kver cella i kroppen. Eg fryse ofte når andre e varme. Og så påvirke d humøret og sånnt og.
D e flerre ting så jørr d verre. Ytre påkjenninga som stress, kulde, bråk og fysisk arbeid. Når eg komme hjem fra jobb, har eg brukt opp dagens dose med krefter. D e greit nok å ver syge avogte, men når d e heile veien, blir du litt leie.

Någen symptomer fra nettsidå t Norsk Thyreoideaforbund:
Trøtt og tiltaksløs
Aldri uthvilt selv om en sover mye
Ukonsentrert
Glemsk
Fryser
Hovne fingrer og ben
Håravfall
Hes og uklar stemme
Vektøkning til tross for dårlig appetitt
Forstoppelse eller treg mage
Søvnforstyrrelser
Hyppige humørsvingninger
Depresjon

T slutt vil eg bare sei at eg egentlig e veldig heldige og har d veldig bra. Dårr e så mange så har d så utrolig mye verre. Folk dør av kreft og andre fæle sykdomma. Dårr e krig mange plasse. Folk sulte. D fins folk i Norge som bor på gadå og tigge for å få penga t stoff og som verfall ingen forstår. Eg e velsigna, og har fått utrolig mye av Gud så eg iche har fortjent.

Men eg håbe dette innleget, som blei uhyre langt, kan gi en slags forklaring på koffår eg har våre sånn eg har våre og alt d der...

Kunsten å selga jordber

2006-07-15T07:28:00.000-07:00

Nå når eg jobbe andra året som jordberselger på Lura, tenkte eg at eg konne komma med en liden arbeidsbeskrivelse for alle naive sjeler som tror at jorberselging e en lett og tildels kjedlig jobb der du bare sitte og lese ei bog:

Arbeidsoppgava: Før me åpne må du ver me og setta opp bordå, bera ud kassa me jordber ( ca 10-20 kassa à 6 kg), og setta alt på plass. Ellers må du heila tidå passa på at korgene står fint, at d iche e stygge ber, og at d e nok pappkassa, som du brette sjøl. Kunda lige å tro at de korgene i midten e best, så du må heila tidå fylla igjen hålå. Bordet sga dessuten ver follt, og d har en viss størrelse.
Så må du og ha endel kunnskaper om jorber, ka type de e, koss de best oppbevares, om de e frilands, etc... Kunda e ganske kreative me spørsmålå sine... Berå ska iche ha så mye reggen eller sol på seg, men d komme eg tebage t.

Kundebehandling e en viktig del av jobben. Og kunda komme i alle varianta. Enkelte kan setta tålmodigheten på prøve, andre e bare ondskapsfulle. Men heldigvis har me og endel hyggelige som skrøyde og takke. Eg kan ta for någen eksempler på eksemplarer av arten jordberkunda:
- Den kvalitetsbevisste kunden som kan sine forbrukerrettigheter. Denne gruppå e variert. Me har alt fra de som e fornøyd når de kjøbe de stusste bera og de som gjentar fem-seks gonge at de va skikkelig stygge og at de e vant t bedre (les: skjelle deg ud) t de som true med å gå t søksmål fordi d va små ber i bånnen på ei korg me stor ber. Eg konne nevnt mange andre.
- Den halvperverse småsprø kunden. Denne typen har eg bare ett eksempel på. Men han kom en dag og påstod at han va fra mattilsynet og ville ha meg t å bora alle neglene mine inn i någen ber for å testa de for bakteria. D må nevnas at han iche hadde verken bestemte kler eller legitimasjon. Någen dage ittepå kom an igjen og sa "D sama i dag". Bare synd at eg hadde snakt me søster mi så hadde hatt han (svært sannsynlig den same) innom hos seg på Mega tri gonger der hu b.la sko spotta på et smørbrød. Når eg sa at eg iche gjekk på den i dag, blei an så skoffa at an glømte å få 25 kr igjen. Ka motivet hans for å driva på sånn e, vett che eg, og d vil eg che tenka på heller...
D komme ganske mange kunda, så du får che sotte på rompå så lenge...!

Vær og vind: Som kjent en faktor som variere sterk i Norge. Du må tåla hete, storm og reggen (mye reggen). Viss d styrte ner, fristes du gjerna t å ta på regnbokså fysst, men her e d berå så sga prioriteras! Alt sga i ly for reggenet. Vind kan jørr d veldig kaldt, men iche minst utgjør d en fare for liv og helsa. Parasolla kan nemlig slida seg laus fra tauå de e bonde me, letta og angriba deg ovenfra. E du heldige, knekke de, istedenfor at de knekke deg. (Har erfaring...) Bare synd at de då iche funke, og at nye må chøbas...

Ellers e d egentlig en ganske fin jobb, ganske lig andre jobba. Så får du spisa gratis jordber :o)
Så viss du e interessert, kan eg snakka me sjefen for deg...

Her e en nydelig paint-tegning som illustrere forskjellen på typane.
Merk: Korona e che nødvendigvis mindre, d e bare che så lett å beregna i paint ;o)

Bedre seint enn aldri...?

2006-07-08T12:29:00.000-07:00

Jaja, då har eg og fått meg blogg. D skjedde veldig brått, for meg sjøl vertfall. Eg satt i dag og kikte litt på bloggane t kjendtfolk, og følte meg i gronnen litt udenfor blant alle disse bloggerane. Har liksom tenkt på å bli ein sjøl et par år nå, men så har eg va så interssant at någen sgo gidda å lesa mine tanka.

Så har eg faktisk hatt litt prestasjonsangst og... Hørres gjerna sprøtt ud om någe så enkelt som en blogg, men perfeksjonist som eg e, har eg følt at viss eg fusst sgo ha en blogg, måtte an ver bra, og eg orka iche å holde på å skriva ner alt eg tenkte på. Og eg tenke mye... I gronnen har eg lenge føt (b)logg for meg sjøl og Gud lenge, men egentlig e d mange ting så konne våre løye å spre t andre. Men jo lenger eg nølte, jo marr følte eg at eg iche konne få meg blogg nå, for d va jo så mange fine og velformulerte tanka som eg hadde tenkt før som iche ville komma med. (Neida, eg e che galen...) Eg e en litt sånn enten/eller-type, så enten sgo eg iche ha blogg, eller sgo d ver ein så sgo representera alle aspekter med meg og alt eg står for.

Men i dag sprakk d altså. Og d blir che någen flott og velformulert blogg. Eg må sei d jørr litt vondt... D plage meg alt eg konnne skreve bare i går eller forrigår... Men kanche d e på tide å gi perfeksjonisten i meg sparken, i d minsta be an om å ta seg en liden ferie? Så får eg se ka d blir av denne bloggen, men fusst og fremst blir d nok et redskap t å fortella folk hjemma koss d går i Grimstad som eg komme t om nøyaktig syv uger!!! Litt skummelt, egentlig. Men eg tror at d e noge Gud vil eg sga, og eg glede meg t et år med Vekst, Utvkling og forhåpentligvis gode nye venner!!!